lørdag 19. november 2011

Vers

Vi reiser oss opp i tankegresset
mens høye ønsker står og svaier
mot våre avgjørelser

som vi har tatt

i fra hverandre uten
å finne ut hvem
som har ledet oss

dit, hvor vi nå
befinner oss

*
Vi har plukket opp restene av månelyset
denne morgenen, for lettere å kunne smøre
våre mandarinfargede ansikter utover gresset

slik at vi blir mer enn bare synlige i dagen
slik at vi tror at de andre lettere vil se oss
Når vi atter en gang, klatrer ned

i fra de gamle eiketrærne, som spiller tørt
for oss, sin knirkende melodi, og gresset
står med sine hender dypt i jorden

slik at det skal bli lettere for oss
å jage det foreldreløse støvet
inn i de tørre skyene

*
Bak skremte hus
Kommer lyden av
rustne blikkspann
Til oss

Med øyne
Som glitrer

i krattet

*
vi fisker ikke lenger
i dette vannet nå

det har druknet

i gress

*

Det er en ukjent flokk
som stiger opp
av det svære jordet,
ledsaget av en prosesjon av
nybakte mødre
som skremmer villgjess
opp fra de små vannene

*
Vi henger spikret opp
på mursteinsveggene
kopierte plakater,
presser ørene
mot stemmene
som stiger opp
fra det høye gresset

Vi sier ingenting,
lar stemmene flyte forbi.
Med tiden faller vi
ned
blir bare liggende,
for vi er de virkelig late
himmelen
glir igjennom våre øyne

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar